Tor-Kristian Pedersen (24) (midten) er angrepet av alvorlig leddgikt. Siden han ble plaget av sykdommen har to ting lyst opp en smertefull hverdag. Sørøy Glimt og Manchester United. - Uten fotballen vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Den har på mange måter reddet meg. Det fastslår Sørøyas desidert ivrigste supporter. Sist uke var han på behandling på Regionssykehuset i Tromsø. Og hva gjør vel ikke en ekte supporter for å se laget i sitt hjerte. Jo. Tor-Kristian punget ut over 1000 kroner til flybilletten for å se Sørøy Glimt spille mot BUL.

- Uten fotballen vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Det fastslår Sørøyas ivrigste supporter, som bruker fem-seks timer på sin favorittidrett hver dag. Ni år gammel ble Tor-Kristian Pedersen angrepet av alvorlig leddgikt. To ting lyser opp en smertefull hverdag. Sørøy Glimt og Manchester United.

FD - Morten Sand

    Tor-Kristian var til behandling på regionssykehuset i Tromsø. Men lørdag betalte han selv over 1000 kroner for å komme seg med fly fram og tilbake for å se laget sitt fra Sørøya spille mot BUL.
    Og torsdag ble han utskrevet. Akkurat tidsnok til å rekke seriekampen mot Hammerfest.
- Det måtte høylydt overtalelse til, smiler 24 åringen, som tidligere denne sesongen haiket til Kirkenes. Da møtte favorittlaget Bjørnevatn.

- Lever for oss

   Slik er livet for den Bechtrewrammede unggutten, som hele sitt 24 årige liv har bodd på Sørøya. Det skal mye mer til enn sterke plager i ryggen for å holde han vekk fra en fotballkamp. De siste 10 årene har han fulgt Sørøy Glimt fra sidelinjen - uansett om det er på grusen hjemme i Hasvik - eller lange turer til Øst Finnmark.
    - Han lever for oss. Taper vi, ja da er han skikkelig deppa. Langt mer nedtrykt enn spillerne, forteller Sørøy Glimt trener Snorre Sjursen.

Fryktelig optimistisk

   - Det var Sjursen som inviterte den fotballgale guttungen med for første gang. Etter det var Tor-Kristian "solgt". - Jeg ble rett og slett hekta, sier 24 åringen selv.
    Sykdommen angriper leddene i kroppen. Det gjør det til tider svært smertefult å bevege seg for Tor-Kristian. Håpet om å score mål på fotballbanen falt i grus samtidig med at sykdommen angrep kroppen.
    - Jeg er optimist. Det nytter ikke å tenke negativt. Verken på eller utenfor fotballbanen, understreker Tor-Kristian.
    - Han har spådd at vi vinner serien. Ingen andre stiller lista så høyt. Tor-Kristian er optimist til det siste. Men det er vanskelig å leve opp til de voldsomme forventingene, innrømmer trener Sjursen.

Kjempekar

   Smertene, spesielt i ryggen merkes godt i et buss-sete eller foran datamaskinen. Det er likevel to steder hvor unggutten er å finne svært ofte.
    - Jeg vet Tor-Kristian har problemer med å sove på grunn av sykdommen. Like ille må det være i bussen på vei til bortekamper. Andre med de samme smertene, ville helt sikkert gitt opp. Han er en kjernekar, sier Snorre Sjursen.

Egen børs

   På rommet hjemme i Hasvik er det rotete. Bunker med papir ligger strødd. Det er ark som Tor-Kristian har brukt til å skrive ned fakta om sitt engelske favorittlag Manchester United. Det er også resultater fra kampene til Sørøy Glimt de siste årene, og poengsum til hver enkelt spiller.
    Når hjemmelaget spiller, deles det ut poeng fra 4-10. Den som har flest når sesongen er over, kan vente seg en overraskelse fra Tor-Kristian. Ingen får selvfølgelig vite noe som helst før årsfesten.

Røyk og kaffe

   FD var selv tilstede da Sørøy Glimt spilte mot BUL. Røyken i munnen, kaffekoppen i hånda og rastløs vandring fram og tilbake. Tor-Kristian er nervøs når de rødkledte er i aksjon.
    - Det er alltid et skikkelig sug i magen når gutta spiller, forteller unggutten, som denne sesongen sa ja til å være oppmann for SITT lag.
    - Jeg pumper opp ballene, ordner med betaling på overnattingsstedene, serverer i kiosken og en rekke andre småting, sier 24 åringen.

Fotball, fotball og litt bridge

   Bare spør hvordan det gikk med Sørøy Glimt for fem sesonger siden. Svaret får du uansett uten særlig betenkningstid. Nå har han invistert i en datamaskin for å få bedre orden på det som skjer på fotballbanen i Norge og England.
    - Livet er fotball, fotball og litt bridge. Og det gjør ingen verdens ting å bruke fire-fem timer hver dag på en idrett som gir meg så fantastisk mye tilbake.